Ulike typetilfeller av omgåelsesnormen

Ulike typer av omgåelsesnormen er transaksjonskjeder, skattesalg og realisasjon.


Et viktig spørsmål er hvorvidt, og på hvilke vilkår, omgåelsesnormen gir grunnlag for å gjennomskjære selskapsformen og skattlegge eierne som om de eier selskapets gjenstander og driver dets virksomhet. Etter lovens forarbeider er svaret på dette spørsmålet nei. Der følger at det bare rent unntaksvis kan foretas en gjennomskjæring av disse. Likevel kan det synes som at juridisk teori åpner for muligheter her, jf. eksempelvis Morten Kjelland.

Transaksjonskjeder

Transaksjonskjeder forekommer der det er aktuelt å knytte vurderingen til alt sett under ett. Dette står i motsetning til tilfellene der vurderingen knyttes til hver enkelt transaksjon. I Rt. 1976 s. 203 (Ragelas) ble aksjene i et AS solgt til et annet selskap, før dette selskapet besluttet å oppløse sitt AS. Likvidasjonsutbyttet ville vært skattepliktig dersom det gikk rett til aksjonærene fra AS, mens hos det andre selskapet forble det skattefritt. Høyesterett bestemte seg for å se begge transaksjonene under ett, og foretok en såkalt rekarakterisering, slik at de ble skattlagt. Rettsanvenderen begrunnet dette med at transaksjonen hadde et slikt innhold at den ikke hadde noen egenverdi med hensyn til økonomiske realiteter utover skattefordeler. Likevel må det legges til grunn at det foreligger et krav om at transaksjonsserien var planlagt, og at det forelå høy sannsynlighet for at leddene ble gjennomført raskt – for å kunne se transaksjoner i sammenheng.

Skattesalg

Skattesalg kan karakteriseres som en spesiell transaksjonskjede der skatteyter selger en gjenstand, og deretter kjøper den raskt tilbake igjen. Formålet med dette er å gjennomføre en realisasjon for å kunne kreve fradrag. Det er på generelt grunnlag vanskelig å fastslå hvor lang tid det må gå mellom transaksjonene, men det er heller ikke det essensielle. Det sentrale er den reelle betydningen det har at skatteyteren for en periode ikke er eier. Kurser som svinger mye vil som regel få større egenverdi på kortere tid. Motsetningsvis vil for eksempel eiendom følgelig kreve en lengre tidsperiode. Som med andre kjeder, kreves også her at det foreligger en sammenheng mellom transaksjonene.

Realisasjon

Utgangspunktet er at transaksjoner mellom nærstående skal anses som realisasjon. I mangel på egenverdi vil disse ofte bli nektet ut fra omgåelsesnormen, dersom transaksjonen har skattefordeler. Saken i Rt. 1994 s. 912 kan trekkes frem som et eksempel på sak som var utelukkende skattemotivert. Overdragelse mellom ektefeller vil ikke anses som realisasjon, mens overdragelse mellom barn og foreldre motsetningsvis vil gjøre det.

Overføring av visse skatteposisjoner

Overføring av visse skatteposisjoner kan beskrives som de samlede rettsvirkninger et skattesubjekt har på et gitt tidspunkt. Dette kan typisk være retten til fradrag eller utsettelse av skattlegging av gevinst.