Arbeids- og virksomhetsinntekter

Den økonomiske karakteren til arbeids- og virksomhetsinntekter kjennetegnes ved at arbeidet eller virksomheten skaper verdier.


Reglene om arbeids- og virksomhetsinntekt er nærmere definert i henholdsvis skatteloven §§ 5-10 og 5-30. Som regel vil det bare være et spørsmål for fysiske personer, da grensen mot forbruk ikke gjør seg gjeldende for eksempelvis selskaper. I Rt. 1985 s. 319 (Ringnes) fremgår det at virksomheten objektivt sett må ha mulighet til å tjene penger på sikt, dersom man ønsker å få fradrag for underskuddet i andre virksomheter. I Rt. 1965 s. 1159 (Vister) gjør de samme prinsippene seg gjeldende, bare motsatt vei. Det er klart at det må foretas en dynamisk vurdering. Forholdene kan endre seg over tid. Eksempelvis er det slik at noe som begynte som en hobby kan bli til virksomhet, og omvendt.

Arbeidsinntekter

Arbeidsinntekter vil i de fleste tilfeller komme som alminnelig lønnsinntekt i form av kontanter. Utenfor arbeidsforhold vil dette som regel også være tilfellet. Utgiftsgodtgjørelser vil være skattepliktig så lenge de gir overskudd for kostnadene det legges ut for. Dette har sammenheng med at kostnaden er fradragsberettiget, slik at det dermed nuller seg ut. Hovedregelen for naturalinntekter er at disse er skattepliktig etter skatteloven § 5-1 første ledd. Ellers gjelder det mange særregler for denne gruppen ytelser. Disse gjelder delvis for presisering, og dels unntak som følge av lovtekniske hensyn. Det eksisterer også en del særregler om verdsettelse. For nærmere regulering av eksempelvis vederlagsfri firmabil til private forhold, se skatteloven § 5-13.

Tjenester som yter seg selv

Noen tjenester yter seg selv. Fordelen med slike tjenester er at de utvilsomt er vunnet ved arbeid, og dermed er de skattepliktig. De praktisk viktigste eksemplene er fritatt for skatt, se eksempelvis skatteloven § 5-15 første ledd bokstav j. Innvinning av arbeidsinntekter kommer sjelden på spissen i praksis, men reglene kan få betydning i spørsmål hva angår tilordning. Som regel vil slik inntekt anses som innvunnet etter hvert som arbeidstjenesten blir utført og man får et krav på vederlag.

Ulike virksomhetsinntekter

Det eksisterer ulike virksomhetsinntekter, hvilket gir et bredere spekter av måter å erverve på. Skatteloven § 5-30 lister opp de viktigste måtene, men denne bestemmelsen er ikke uttømmende. Det sentrale vil uansett være vederlag ved omsetning av varer og tjenester, herunder inkludert driftsmidler. Betegnelsen omsetningsgjenstander knytter seg til gjenstander som virksomheten vil selge. Denne inkluderer også tjenester. Også finansinntekter vil omfattes, herunder renter, aksjeutbytte og gevinst ved salg. Formuleringen «blant annet» i skatteloven § 5-30 tilsier at mange andre inntekter også kan omfattes.