Omgåelse av skatteregler

Omgåelse av skatteregler kan oppstilles etter skatteloven eller etter den ulovfestede normen. Ofte kan det også være vanskelig å trekke grensen mellom innrettelse og omgåelse.


Omgåelsesspørsmålet gjelder hvorvidt, og i hvilken grad, man ved tolkning og anvendelse av skatteregler skal legge til grunn den privatrettslige betydningen av ord og uttrykk som skattereglene benytter, og de private transaksjonsmønstre som skatteyteren har valgt. Spørsmålet blir dermed under hvilke vilkår man har mulighet til å fravike de privatrettslige begrepene eller transaksjonsmønstrene. Dette vil særlig bli aktuelt for de tilfellene der det foreligger en spenning mellom den rettslige formen skatteyteren har valgt, og den underliggende økonomiske realiteten av transaksjonen.

Skatteloven

Når loven skal tolkes, vil formålet bak loven spille en vesentlig rolle. Imidlertid vil ikke dette alltid være nok. I tillegg eksisterer det enighet om at en kan operere med en egen, ulovfestet omgåelsesnorm. Denne fungerer som et supplement til lovformålet, og blir gjerne omtalt som den ulovfestede gjennomskjæringsnorm i rettspraksis.

Den ulovfestede normen

I Rt. 2007 s. 209 avsnitt 39 legges det til grunn at det er to ledd i vurderingen. For det første må det foreligge et grunnvilkår, og for det andre må det foretas en helhetsvurdering. Det følger av grunnvilkåret at det overordnede formålet med disposisjonen må ha vært å spare skatt. Ved vurderingen skal det tas utgangspunkt i skatteyterens subjektive formål. Imidlertid skal man ikke alltid legge til grunn det skatteyteren oppgir. I Rt. 2006 s. 1232 uttales det at dersom den dominerende virkning av disposisjonen er at skatteyter sparer skatt, og denne er av noe omfang, foreligger det en sterk presumsjon om at hovedformålet var å spare skatt.

Utgangspunktet etter en isolert ordlydsfortolkning er at det bare kreves overvekt av skatteformål. Imidlertid er det gjennomgående lagt til grunn i rettspraksis at det kreves en markert overvekt av skatteformål.

I helhetsvurderingen skal det legges vekt på hvorvidt disposisjonen ut fra en totalvurdering strider mot skattereglenes formål. Høyesterett har ofte lagt vekt på om reglene som er benyttet i skatteplanleggingen i sin alminnelighet er i overensstemmelse med regelens formål. Likevel må det være relevant å se på formålet med regelen som er forsøkt omgått. Dette er i tråd med omgåelsesnormens formål.

Videre ser Høyesterett på hvorvidt disposisjonen har en selskapsmessig verdi, og ikke bare skattefordelen. Det er klart at terskelen her ikke ligger særlig høyt. Det er tilstrekkelig at disposisjonen overstiger et visst minimum. Til slutt skal det tas hensyn til omstendighetene for øvrig, herunder hvorvidt disposisjonen er unaturlig komplisert for å oppnå skatteformålet. I tillegg må det tas hensyn til hva slags type skatteregel det er snakk om, samt hvor stor skattefordel som oppnås.

Se https://www.lovkommentar.no for lovkommentarer til skatteloven og mange andre lover.