Fradrag

Uttrykket fradrag kan bety så mangt i ulike sammenhenger, og krever derfor noen nærmere presiseringer.


Spesifisering av begrepet

Spesifisering av begrepet er viktig for at uttrykket ikke skal blandes med andre lignende regler. For det første må det foretas en sondring mellom fradrag i inntekt og inntekt i skatt. Dette må holdes adskilt fra regler om tidfesting. Det må heller ikke forveksles med personfradrag, som egentlig heller kan anses som en del av skattesatsstrukturen. I tillegg må det skilles mellom vilkår for fradragsrett og tidfesting for fradragspostene. I det følgende vil det gjøres rede for fradrag som begrep i skatteloven, og videre de to ulike vilkårene som kan utledes fra reglene om fradrag i skatteloven. For mer inngående drøftelse av vilkårene, vises det til artikkelen som gir nærmere angivelse av vilkårene om tilknytnings- og oppofrelsesvilkåret.

Utgangspunktet

Utgangspunktet er etter skatteloven § 6-1 første ledd at skatteyter kan kreve fradrag i bruttoinntekten for «kostnad som er pådratt å erverve, vedlikeholde eller sikre skattepliktig inntekt». Ved siden av denne hovedregelen eksisterer det flere særregler. Et viktig skille verdt å trekke frem, er skillet mellom reglene til og med skatteloven § 6-32 og de som følger etter. Reglene frem til § 6-32 er stort sett presiseringer, utvidelser eller innskrenkninger av hovedregelen. For de tilfellene der fradragsretten er innskrenket eller utvidet i en slik regel, må den anses som uttømmende. I andre tilfeller må man tolke ut fra hovedregelen.

To vilkår fra hovedregelen

I fradragsretten kan det utledes to vilkår fra hovedregelen. For det første må det foreligge en oppofrelse av en fordel. Ren ombytting vil således ikke omfattes. Oppofrelsen av fordelen må ha tilknytning til inntekt eller inntektsskapende aktivitet. Kjernen er at det må finnes en reduksjon i skatteyters formuesstilling. Dette kan i praksis skje ved utbetaling av penger, redusert i verdi i eiendeler eller lignende. Det kan skilles mellom oppofrelse ved utbetaling og verdireduksjon ved oppofrelse. Les nærmere om dette i artikkelen som forklarer nærmere om dette vilkåret.

For det andre må det foreligge en tilknytning. I dette ligger at det må være en tilknytning mellom kostnaden og skatteyters inntekt, eller inntektsskapende aktivitet. Loven sier uttrykkelig at private kostnader ikke vil være berettiget til å foreta fradrag. Vilkåret gjelder for inntekt som er skattepliktig i Norge, og uansett hva slags type skattepliktig inntekt det er snakk om. Videre er det lagt til grunn at terskelen for tilknytningskravet ikke er særlig høy.