Alminnelig inntekt som beregningsgrunnlag

Den snevre definisjonen på alminnelig inntekt knytter seg til inntektens kilde eller form.

Fastsettelse av inntektsbegrepet

Inntektsbegrepet kan variere alt ettersom man legger til grunn en snever eller vid definisjon. Snevre inntektsbegreper knytter seg til inntektens kilde eller form. Dette innebærer at begrepet kun omfatter inntekter som er ervervet eller oppstått på gitte måter. I praksis vil det typisk omfatte gjentakende inntektsformer slik som kapitalavkastning og arbeidsinntekter. Engangserverv som knytter seg til kapitalgevinst og overføring er eksempler på inntektsformer som faller utenfor det snevre inntektsbegrepet. Vide inntektsbegreper knytter seg til skatteyter og skal fange opp skatteyters formuestilvekst i løpet av året. Dette forutsetter naturligvis at begrepet er konsekvent utformet.

Strukturen i skattelovens inntektsbegrep kan ha noe å si dersom det gjelder ulike regler for ulike inntektstyper. Slik eventuell regeldifferensiering ses blant annet i reglene om kapitalgevinster. I praksis er det nok slik at skattesystemet befinner seg midt mellom ytterpunktene av skatt for hver inntekt eller for den samlede inntekten. Skatteevneprinsippet er et moment som taler for allmenn inntektsskatt. Dette er som følge av at det kan være noe vanskeligere å utforme skattesatser og skattefrie beløp.

I teorien kunne en tenkt seg tilfelle med skatt underveis i verdiskapningen. Imidlertid ville et slikt system vise seg å by på vanskeligheter i praksis. Eksempelvis ville det være uhensiktsmessig dersom huseiere skulle skatte av en eventuell verdistigning før huset ble solgt. Skatteloven forutsetter at verdien på en eller annen måte er aktualisert. Eventuelle muligheter for inntekter skal dermed ikke beskattes. Kriteriene for at det foreligger aktualisering kalles innvinningskriterier.

Innvinning

Hva som inngår i begrepet innvinning beror på en tolkning av den aktuelle lovregelen. Et eksempel er skatteloven § 5-1 andre ledd, som tar for seg realisering av kapitalgevinst utenfor virksomhet. Videre vil innvinningsspørsmål hovedsakelig gjøre seg gjeldende rundt verdier som skapes over tid. Det er viktig å skille mellom tidfesting og innvinning. Innvinning tar for seg tidspunktet for bedømmelsen av skatteplikten. Tidfesting knytter seg til hvilket år en inntektspost skal beskattes.

Et spørsmål som reiser seg i forbindelse med kapitalgevinsten, er hvorvidt verdistigninger på formuesgjenstander i det hele tatt skal falle inn under inntektsbegrepet i skatteloven. Et videre spørsmål er om slik verdistigning skattes underveis eller ved realisasjon. Utgangspunktet i den norske skatteloven er skatt ved realisasjon. Ved dette utgangspunktet kan det oppstå såkalte innlåsingseffekter. Dette innebærer at folk vil handle annerledes på markedet som følge av de gjeldende skattereglene. I flere tilfeller kan dette by på problemer. Eksempelvis kan det være problematisk dersom man ønsker å ta ut gevinst for å reinvestere. Eller for de tilfellene der man har eid gjenstanden så lenge at gevinsten kun, eller i stor grad, kompenserer for fall i pengeverdien.